Mat og måltider i Glaungan barnehage 

 

 

Dette vedlegget er utarbeidet ut i fra inspirasjon fra blant annet helsemyndighetenes retningslinjer for mat og måltider i barnehagen og «Bra mat i barnehagen». 

 

Vi ønsker at barna i Glaungan barnehage har positive opplevelser knyttet til mat og måltider. 

For at dette skal skje er det viktig at barna: 

•  Får nye og varierte smaksopplevelser. 
•  Får tilbud om mat de kan spise seg mett på̊. 
•  Ikke opplever tvang knyttet til mat og måltider.
•  Opplever mestring og glede under måltidene. 
•  Opplever at de spiser for egen skyld (for å bli mett, ikke for å

gjøre voksne «fornøyd») 

•  Utvikler god apetittregulering. Lærer å kjenne følelsen av sult, 

tørst og metthet. 

 

For at dette skal skje skal personalet: 

•  Snakke positivt om mat og nye smaker. Voksne er rollemodeller – vi gir aldri uttrykk for at det er noe vi ikke liker.
•  Oppfordre barna til å smake det samme flere ganger. Et barn må̊ gjerne smake samme smaken 15 ganger før de har vent seg til den/begynner å like den. 
•  Sikre at det er tilbud om mat de vet barna liker som de kan spise seg mett på̊. Nye smaker kan gjerne introduseres som et tilbehør eller «forrett». 
•  Aldri bruke tvang. Personalet skal oppmuntre med positiv omtale, og forvente at man tar en liten smak før man eventuelt vegrer seg, men tvang og press kan føre til at barn får et anstrengt forhold til mat. Det skal vi unngå̊. 
•  Aldri benytte straff eller belønning. Mat som forbindes med negative opplevelser er ikke lett å lære å like.   
•  La barnet få medvirke til hvordan maten anrettes på̊ tallerken. Barn liker «rene» smaker, og foretrekker gjerne at maten ligger separat. 
•  Unngå̊ å ta for mye på̊ tallerken. Barna bør få oppleve at de klarer å spise opp, og kan be om mer. Samtidig forebygger vi å kaste mat. 
•  Unngå̊ for mange valg og smaker i samme måltid. Det kan oppleves som litt uoverkommelig. 
• Unngå̊ å forvente at barna skal spise opp før de går fra bordet. Er barnet mett, er det riktig å stoppe. 
•  Bruk ikke begrep som «flink» hvis barnet spiser opp, eller smaker noe nytt. Barnet skal lære å spise for egen skyld. Snakk heller om konsistens, smaker osv.
•  Skap matro. Måltidet bør vare i ca 30 minutter. 
•  Unngå̊ småspising mellom måltidene. 
•  Ha faste måltider – ikke mer enn 3 timers mellomrom. 
•  Måltidet bør ha en begynnelse og en avslutning. 

 

 

Måltider i Glaungan barnehage: 

Frokost:
Ca 07.30 – 08.30
Lunsj:
Ca Kl 10.45 (Zefyr / Åsen)
Ca Kl  11.30 (Parken / Snippen) 

Frukt måltid: (Frukt/grønnsaker/bær og  knekkebrød): Ca Kl 13:30/14.00

Uke oversikt over lunsj: 

Mandag: Grovt brød med fiskekake (Parken / Snippen)

Grovt brød med pålegg (Zefyr / Åsen)

Tirsdag: Grovt brød med pålegg

Onsdag: Havregrøt

Torsdag: Grovt brød med pålegg (Parken / Snippen)

Grovt brød med fiskekake (Zefyr / Åsen)

Fredag: Varm mat. Se egen liste

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

HMS-rutiner i Glaungan barnehage: 

 

MAT I BARNEHAGEN

Formål:	Barnehagen skal bidra til at barna tilegner seg gode kunnskaper, holdninger og vaner når det gjelder mat, drikke og måltider.
Utføres av:	Personalet i barnehagen i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.
Henvisninger:	Barnehageloven § 2 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (kapittel 3.2) Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 11 Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler
Hjelpemidler:	Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen
Dokumentasjon:	Barnehagens årsplaner og kostholdsplaner
Ansvar:	Pedagogiske ledere på̊ sine avdelinger, daglig leder er overordnet ansvarlig

I Glaungan barnehage ønsker vi at omsorgen for det enkelte barnet i forbindelse med mat og måltider skal komme til utrykk gjennom:

•  at vi ved bevisste valg bidrar til et sunt kosthold gjennom maten vi serverer. 
•  at vi passer på̊ at hvert enkelt barn spiser ofte nok og får i seg nok mat og drikke. 
•  at vi har en god dialog med barnets foresatte via foreldremøter og 

foreldresamtaler. 

•  at måltidet har en rolig og trygg ramme som oppmuntrer barnet til å spise og til å smake på̊ nye retter. 
•  at vi lærer barnet vanlige høflighetsregler. 
•  at barnet får kunnskaper om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold.

 

Derfor legger vi legge til rette for: 

•  at barn som ikke har spist frokost hjemme kan spise når de kommer.

 (før 08:30)

•  at vi serverer ernæringsmessig gode måltider fem dager i uken til lunsj.
•  at vi serverer frukt/grønnsaker/bær måltid hver ettermiddag 
•  at barnet hver dag får tilbud om frukt/grønnsaker/bær til hvert måltid. 
•  at vi serverer fisk/fiskeprodukter flere ganger i uken. 
•  at barnet får tilbud om lettmelk til hovedmåltidene.
•  at vi oppmuntrer barnet til å drikke vann som tørstedrikk. 
•  at hvert måltid varer ca. 30 min. for at barnet skal få nok tid til å få i seg    tilstrekkelig mat. 
•  at barnet får tilbud om knekkebrød/grønnsaker/frukt som mellommåltid dersom det er sultent mellom hovedmåltidene. Vi har et særlig øye med de minste barna som spiser lite til hovedmåltider og som trenger litt ekstra. 
•  at minst en voksen skal spise sammen med barna under hovedmåltidene. 
•  at personalet blir enige om regler rundt måltidet som fremmer hygge, respekt og høflighet. 

(· at barnet har sin faste plass ved bordet.)

•  at maten skal være variert og sunn og se innbydende ut. De voksne skal oppmuntre barna til å smake nye retter og utvise en positiv holdning til all mat. 
•  at måltidene, kunnskaper om sunn mat og drikke og kunnskaper om menneskekroppen blir nedfelt i barnehagens pedagogiske planleggingsarbeid. 
•  at mat og måltider er tema på̊ foreldremøter og i foreldresamtaler ved behov.

 

 

MAT OG DRIKKE

Formål:	Barnehagen skal bidra til at barnet får ernæringsmessig gode måltider som kan fremme helse og læring hos det enkelte barnet.
Utføres av:	Personalet i barnehagen i samarbeid med barnets hjem
Når:	Daglig og i arbeidet med kostholdsplaner
Henvisninger:	Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen
Hjelpemidler:	Bra mat i barnehagen Fiskesprell Godfisk.no Oppskrifter, frukt og grønt (frukt.no)
Dokumentasjon:	Vedlegg til Årsplan, månedsplaner og kostholdsplaner
Ansvar:	Daglig leder har det overordnet ansvar

I Glaungan barnehage ønsker vi den ernæringsmessige sammensetningen av måltidet skal bidra til at barna får et kosthold som fremmer helse, utvikling og læring.
Derfor vil vår kostholdsplan ta utgangspunkt i disse hovedtrekkene: 

Maten skal være variert og gi mange smaksopplevelser over tid. 

• Kostholdsplan skal utarbeides for et halvt år av gangen. Den skal være variert og ernæringsmessig riktig satt sammen etter myndighetenes retningslinjer. 

Måltidene skal settes sammen av mat fra de tre anbefalte gruppene. 

• Grovt brød (minst halvparten sammalt mel), grove kornprodukter, poteter, fullkornspasta, fullkorn ris.
•  Grønnsaker og frukt/bær skal tilbys hver dag. 
•  Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, linser. 

Olje, flytende margarin eller mykt margarin  velges fremfor meierismør.

Til måltidene drikkes lettmelk eller vann. 

• 1-1,5 dl. melk er tilstrekkelig til et måltid, utover det tilbys vann. Det er viktig at barnet ikke drikker seg mett på̊ melk. 

Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og tilbys også̊ til måltidene. 

• Barna på Parken/Snippen har sin egen vannflaske, og oppmuntres aktivt av personalet til å drikke vann også̊ utenom måltidet. 

Vi unngår å bruke mat eller drikke med mye tilsatt sukker i hverdagen. 

•  Vi finner gode alternativer til søtt pålegg ved rikholdig av andre alternativer. 
•  Drikke til maten er melk eller vann. 

Vi kartlegger allergier og matvareintoleranse blant barna 

• Når barnet begynner i barnehagen og fortløpende i samarbeidet med foreldrene. (oppstart samtale).
• Ved allergier må bekreftelse fra lege fremvises.
• Det tas individuelle hensyn som del av generelle kostholdsplaner for alle barna. 

 

Prossesert mat

Viktig å skille mellom ulike grader av prosessering.

Prosessering av mat i seg selv trenger ikke å være problematisk, det er graden av prosessering som avgjør om det ferdige produktet kan ha en plass i et balansert kosthold. Så hvordan skal man vite hva som er hva?

Prosessert mat kan deles i fire kategorier

Prosessert mat kan deles i fire hovedkategorier (kjent som NOVA-klassifiseringen). 

Alt etter som hvor mye prosessene endrer råvarene, hva som er tilsatt, og på hvilken måte, havner da matvarer i ulike kategorier som gjør det lettere å vite hvilke typer prosessert mat man bør unngå. 

 

 

 

Kategori 1 – uprosessert og minimalt prosessert mat
Uprosessert mat er uendret fra da den ble fjernet fra naturen,

•       Frukt, frø, blader, røtter, sopp, fisk, kjøtt og egg er eksempler på slik mat. 
•       Minimalt prosessert mat kan blant annet være renset, oppdelt, fraksjonert, tørket, malt, fermentert, kokt, stekt, pasteurisert, avkjølt eller fryst. 

Slike prosesser kan endre råvarens sammensetning, men det blir ikke tilsatt andre stoffer.

Eksempler på slik mat er oppskårne grønnsaker, frosne bær og grønnsaker, tørket frukt, ris, korn, sammalt mel, tørkede belgvekster, nøtter, tørkede urter og krydder, melk og yoghurt naturell, kaffe, te, og egg, fisk og kjøtt i kjølt, tørket eller frossen tilstand.

Kategori 2 – prosesserte kulinariske ingredienser
Prosesserte kulinariske ingredienser er produkter som skal fasilitere produksjonen av videre matprodukter.

Disse produktene lages fra uprosessert mat ved å presse, raffinere, kverne, male eller frysetørke. 

Eksempler er siktet mel, sukker, vegetabilske oljer og stivelse.

Kategori 3 – prosessert mat
Prosessert mat har utgangspunkt i matvarer fra kategori 1, men kan være tilsatt salt, sukker, olje og enkelte typer tilsetningsstoffer. 

De kan ha gjennomgått ulike matlagingsprosesser som koking, steking, og fermentering. 

Formålet med behandlingen er å øke holdbarheten, og å gjøre dem mer attraktive. De ferdige produktene fremstår ofte som varianter av den opprinnelige råvaren. 

Eksempler på slike råvarer er syltet frukt og grønnsaker, hermetisk frukt og grønnsaker, hermetisk fisk, ulike typer saltet, speket og røkt kjøtt og fisk, samt oster og brød.

Kategori 4 – ultraprosessert mat
Dette er rene industriprodukter der råvarene ofte ikke lenger er gjenkjennelige i det ferdige produktet.

 De består i stor grad av ekstrakter av råvarer (vegetabilske oljer og annet fett, sukker, stivelse og proteiner), samt ingredienser fremstilt i laboratorier (aromastoffer, smaksforsterkere, fargestoffer, emulgatorer, konsistensmidler, stabilisatorer og andre tilsetningsstoffer). 

De har ofte mange ingredienser, og mange blir fremstilt på måter som er ikke er mulige i et vanlig kjøkken. 

I Glaungan ønsker vi å servere renest mulig mat hvor vi er kjent med ingrediensene.

 

Derfor har vi kuttet det meste av matvarer som er ultraprosesserte. 

Vi baker brødene selv

vi lager varmmat fra bunnen av med gode råvarer.

Vi velger fullkornsprodukter og vi sjekker ingrediensene på produkter som er prosesserte for å velge det beste alternativet.

Vi velger feks fiskemannens fiskekaker med 80% fisk. (mye fisk, hyse og torsk og inneholder ikke karragean)

Fullkorntortilla lefser fra Eldorado eller Rema 1000 fordi det er lite salt, lite mettet fett og mer fiber enn andre på markedet.

Vi kjøper fiskegrateng på Bofisk (hjemmelaget).

Vi bruker vita/ vita lett hjertego fordi den har minst mettet fett og høyt innhold av umettet fett. (anbefalt av helsedirektoratet).

Som pålegg bruker vi: Hvit ost, Brie, Pesto, Hummus, skinke (fra kolonihagen), hjemmelaget syltetøy, hjemmelaget gomme, egg, fiskekake, cottage cheese. Vi har som mål å lage mer hjemmelaget pålegg:  som f.eks mandelsmør, hummus og sjokoladepålegg.

 

Kosemat/snacks/arrangement:  

- FN dagen: Varmmat: Lapskaus (Foreldrearrangement)

 - Vi baker til jul, barna får smake

-       Fredag før 1. desember pyntes det til jul og Parken pynter juletreet og vi baker pizza til lunsj. 

-       Vi pynter pepperkakehjerter (kjøpte) som skal pynte opp hjemme. De blir pyntet med melis, nonstop og gelemenn. 

-       Lucia: Vi baker lussekatter og spiser ei til fruktmåltidet.

-       Nissefest: Risgrøt til lunsj. I nissepakke får de mandarin og ei pepperkake.

-       Julebord: Kalkun, potet, grønnsaker og saus

 

 

-       Solfest: gul, oransje frukt/smoothies 

-       Karneval: Førskoleklubben bestemmer lunsjen i samarbeid med de ansatte.

-       Påskemiddag: Varmmat(Foreldrearrangement)

-       Avslutning for 6 åringene: Førskoleklubben er med å planlegge dagen og bestemmer innholdet og måltider i lag med de ansatte.

-       Is: vi lager is selv på sommeren.